andreasnordli.no Report : Visit Site


  • Server:Apache...

    The main IP address: 89.221.243.74,Your server Sweden,Helsingborg ISP:FSD Internet Tjanster AB  TLD:no CountryCode:SE

    The description :andreas nordli...

    This report updates in 11-Jun-2018

Technical data of the andreasnordli.no


Geo IP provides you such as latitude, longitude and ISP (Internet Service Provider) etc. informations. Our GeoIP service found where is host andreasnordli.no. Currently, hosted in Sweden and its service provider is FSD Internet Tjanster AB .

Latitude: 56.046730041504
Longitude: 12.694370269775
Country: Sweden (SE)
City: Helsingborg
Region: Skane Lan
ISP: FSD Internet Tjanster AB

HTTP Header Analysis


HTTP Header information is a part of HTTP protocol that a user's browser sends to called Apache containing the details of what the browser wants and will accept back from the web server.

Transfer-Encoding:chunked
Keep-Alive:timeout=5, max=100
Server:Apache
Connection:Keep-Alive
Link:; rel="https://api.w.org/", ; rel=shortlink
Date:Mon, 11 Jun 2018 10:40:58 GMT
Content-Type:text/html; charset=UTF-8

DNS

soa:ns1.ywam.no. admin.drift.isphuset.no. 2016092205 3600 7200 1209600 86400
ns:ns1.ywam.no.
ns2.ywam.no.
ipv4:IP:89.221.243.74
ASN:3292
OWNER:TDC TDC A/S, DK
Country:SE
mx:MX preference = 0, mail exchanger = andreasnordli.no.

HtmlToText

misjon, teologi, menighet andreas nordli søk hovedmeny gå direkte til hovedinnholdet gå direkte til sekundærinnholdet hjem om andreas om ungdom i oppdrag innleggsnavigasjon ← eldre innlegg en av tiårets viktigste bøker? publisert 3. juni 2018 av andreas svar i ettermiddag leste jeg en bok. nå har jeg følelsen av at dette kan være en av tiårets viktigste bøker. den heter rik bibelbruk og er skrevet hans johan sagrusten. hans johan sagrusten er bibelbrukskonsulent i bibelselskapet. i midt hode er en konsulent noen som holder på med noe kjedelig. derfor burde sagrusten endre jobbtittel til bibelbruksinspirator. en inspirator hjelper mennesker til å gjøre noe viktig, for det er nettopp dette sagrusten gjør i boken rik bibelbruk . boken er så ny at jeg ikke fant den på verbum/bibelselskapets nettsider… men slik ser den altså ut boken forteller hvorfor og hvordan bibelen kan leses r egelmessig, i fellesskap og k ontinuerlig (r-i-k). selv om den også fokuserer på metode (hvordan), skriver sagrusten mest om prinsipper (hvorfor). jeg er litt allergisk mot bøker a la typen «syv hemmeligheter til kirkevekst». det finnes mer enn nok slike bøker. sagrusten faller ikke i grøften ved å forenkle, lage et one size fits all-system eller skjematisk fortelle meg hvordan jeg kan bli en bedre kristen. derimot begynner han i første kapittel med å fortelle om sin egen kjærlighet til bibelen og hvordan han som 15-åring ble en bibelleser. jeg ble ikke en bibelleser før jeg var 19 og begynte på dts i ungdom i oppdrag. men våre historier er likevel ganske like. han forteller blant annet om sitt forhold til salme 119, og hvordan denne salmen har blitt en bønnesalme for ham. det samme kunne jeg sagt. han forteller hvordan mennesker fra ikke-vestlige kulturer har gitt ham kunnskap og innsikt i bibellesning. det samme kan jeg. han forteller om predikanter fra Øst-europa som bruke hele bibelen som referansepunkt i sin forkynnelse. den samme lærdommen har jeg fått fra nettopp Øst-europa, en lærdom jeg har forsøkt å ta med meg til norge. jeg har lenge tenkt at bibelen ikke er et kjøleskap på en lørdagskveld: da åpner vi nemlig kjøleskapet og lurer på om det er noe godt der inne vi kan spise, og så velger vi oss det som ser mest fristende ut. eller bruke bibelen som medisinskrin: når vi føler oss litt deprimert eller trist, leser vi de enkelt-versene som gjør at vi føler oss litt bedre. sagrusten er inne på det samme, og siterer en kinesisk pastor, som sier at vi må ikke lese bibelen slik ei høne plukker korn. derimot trenger vi å lese hele bibelen, se de lange linjene, oppdage de røde trådene og la helheten forklare enkeltavsnitt vi ikke forstår. slik kan vi oppdage at «summen av ditt ord sannhet» (salme 119,60). nå sitter jeg med følelsen av at denne boken kan bli blant de viktigste om kristen tro som er utgitt i norge dette tiåret. dog, det er en forutsetning for denne dristige påstanden: det er at mange mennesker over hele norge leser den og anvender prinsippene (og metodene) sagrusten skriver om. han hjelper oss til å forstå hvorfor vi trenger å lese hele bibelen, og så foreslår han ganske enkelt hvordan vi kan gjøre dette i fellesskap. i all sin enkelhet; dette er sprengstoff! (om det blir anvendt, vel og merke). ps. jeg har bestilt 50 bøker som jeg skal dele ut til venner og kolleger. skrevet i bibel , bokomtale , bøker | merket bibel , bibelen , bibelselskapet , hans johan sagrusten , rik bibelbruk , verbum | skriv en kommentar misjon i forandring publisert 31. mai 2018 av andreas svar aayan ble født i en hinduistisk familie, i himalaya, nord i india på grensen til nepal. etter en vanskelig hendelse hjemme i landsbyen, rømte han som ung mann til nederland sammen med sabnam, en jevnaldrende kvinne fra landsbyen sin. sabnam hadde kristen bakgrunn, uten at troen betydde noe særlig for henne. livet i europa ble krevende. de hadde vansker med å finne et skikkelig sted å bo, og dårlig betalte strøjobber gjorde at de ikke klarte å etablere seg ordentlig. etter en tid tok sabnam kontakt med en kirke i byen de bodde, hvor troen fikk nytt liv. aayan hang etter hvert med, og der tok han sine første trosskritt. sakte, men sikkert, ble hverdagen enklere for det unge paret. Ønsket om å lære mer om sin kristne tro vokste, sammen med en lengsel etter å fortelle andre om jesus. en av lederne i menigheten anbefalte ungdom i oppdrag, og noen måneder senere kom aayan og sabnam til norge som studenter på disippeltreningsskole (dts), ungdom i oppdrags bibelskole. etter endt dts ble det unge paret værende i norge for å jobbe med ungdom i oppdrag, og i løpet av kort tid opplevde aayan et kall til bhutan. var det slik at gud kalte sabnam og aayan tilbake til himalaya, for å jobbe i bhutan, et land som i realiteten er tilnærmet hermetisk lukket for kristen virksomhet? tankene om bhutan forsvant ikke, men å flytte dit virket umulig, særlig etter at deres første barn ble født. hvem kunne de jobbe med? hvordan skulle de få visum? og hvem ville betale for en ung familie fra en indisk fjellandsby? en dag leste aayan om en kirke i tyskland som hadde engasjert seg blant bhutanerne som bodde i nærområdet. en gnist ble tent. hadde gud likevel snakket om bhutan? de tok kontakt med kirken, reiste på besøk og ble ønsket varmt velkommen. ikke lenge etterpå tok de et misjonsforberedende kurs og flyttet deretter til tyskland, for å ta del i menighetens kirkeplanting blant bhutanerne. nå har aayan og sabnam bodd i tyskland i flere år. de har fått seg både jobb og leilighet, og store deler av deres fritid går med til å formidle hvem jesus er til bhutanere og hjelpe unge bhutanere som har komme til tro på jesus. historien om sabnam og aayan er ikke uvanlig. faktisk er den et ganske typisk eksempel på hvordan misjon ser ut i dag. vi kaller dette gjerne «den fjerde æra i protestantisk misjon». mens william carey (1761 – 1834) og hudson taylor (1832 – 1905) gjerne blir forbundet med de to første «bølgene» av protestantisk misjonshistorie, startet tredje æra protestantisk misjon etter andre verdenskrig, med personer som india-misjonæren donald mcgavran (1897 – 1990) som snakket om et kontekstualisert evangelium, cameron townsend (1896 – 1982) som startet wycliffe bibeloversettere og dermed fokuserte på at bibelen på oversettes til alle språk og ralph winter (1924 – 2009) som fokuserte på de små og glemte folkeslagene. felles for alle disse tre epokene av protestantisk misjon, er at misjonærene reiste «fra vesten til resten», altså misjonærene kom fra europa og nord-amerika og reiste til afrika, asia og latin-amerika. mot slutten av 1900-tallet forflyttet den globale kirkes tyngdepunkt seg fra «nord» til «sør», noe som i stor grad preger dagens globale misjonsarbeid. den største endringen i dagens globale misjonsvirkelighet er at misjonærer reiser i dag fra «alle» land til «alle» land. dette betyr at «alle» land er blitt misjonssendeland, mens alle land samtidig er blitt misjonsmottakere. mongolia, som i realiteten var uten en eneste kirke før 1990, er landet i verden som i dag sender ut flest misjonærer per antall aktive kristne. misjon er i forandring, og dermed har misjonærrollen også forandret seg. hva betyr dette for norges rolle som misjonssendeland? jeg mener denne omstillingen ikke betyr at færre misjonærer bør sendes fra norge, men det bør derimot forandre måten vi sender misjonærer og hvilken rolle misjonærene fra norge skal ha. på trykk i dagen, 31. mai 2018 skrevet i historie , menighet , misjon , ungdom i oppdrag | merket bhutan , dts , fjerde bølge misjon , fjerde misjonsbølge , misjon | skriv en kommentar send more money! publisert 15. mai 2018 av andreas svar siden 1990 har antall norske misjonærer til andre land blitt cirka halvert. flere sier at dette er helt greit, siden misjonærer i dag jobber annerledes enn før. istedenfor å sende norske misjonærer bør vi heller sende mer penger. ja, vi skal sende mer penger! men det er samtidig et stort problem med å tenke at dette er det eneste vi skal gjøre. for det første finnes det over 1000 folkegrupper i verden som er helt uberørt av evangeliet. dette betyr at det er ingen kirke der, ingen kristne der, ingen bibel, ingen misjonærer… det er ingen som gjør noe for at menneskene i disse folkeslagene skal kunne høre om jesus. om ingen forteller disse om jesus, vil de leve et helt liv uten å noen gang få høre at gud er god og at jesus allerede har forsont seg selv med alle menneskene i hele verden. ja, vi skal sende mer penger. men problemet er at det i over 1000 folkegrupper, så finnes det ingen å sende penger til. derfor trenger vi å sende mer enn penger. vi må også sende mennesker. alle mennesker har rett til å høre evangeliet, og så er det opp til hver enkelt å finne ut av hva de vil gjøre med det de har hørt. men for at alle skal høre, må mennesker krysse grenser, lære språk, forstå kultur og bosette seg blant disse folkeslagene der jesu navn aldri før har blitt nevnt. i dag reiser misjonærer fra nær sagt alle land til alle land. evangeliet går frem raskere enn noen gang. også norge må ta del i dette arbeidet. da kan vi ikke bare sende penger. vi må også sende mennesker. for å lese mer om folkegruppene som aldri har blitt berørt av budskapet om jesus, kan du besøke www.finishingthetask.com eller https://joshuaproject.net skrevet for www.itro.no skrevet i misjon , ungdom i oppdrag | merket fjerde misjonsbølge , misjon , uberørt av evangeliet , unådde folkeslag | skriv en kommentar be så skal du få! publisert 10. mai 2018 av andreas svar den 6. mai talte jeg i hamarkirken. om bønn. her er mine notater dagens tekst er fra matt 7,7-11 be, så skal dere få. let, så skal dere finne. bank på, så skal det lukkes opp for dere. for den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for. eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! hvorfor skal vi be? ber vi for jesu skyld? eller ber vi for vår skyld? for å svare på spørsmålet, vil jeg sitere ole hallesby: «Å be er å lukke jesus inn». bønn er alltid en respons til jesus. bønn er sjelens åndedrett, sier de i Østkirken. bønn blir med andre ord virkemiddelet hvor vi gjøres mer lik jesus, hvor han tar bolig i oss, forandrer oss, slik at vi mer og mer blir kjent med ham og hans hensikt. bønn skjer på jesu invitasjon: se jeg står for døren og banker. om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. Åp 3,20. bønn er å leve med jesus, å invitere ham inn, den nære relasjonen med ham, hvor vi inviterer ham til å trone i våre liv, i vår angst, i våre utfordringer, i vår tvil, i vår sykdom, i våre relasjoner, i vårt arbeid… i vårt liv. det er denne nære relasjonen jesus snakker om i joh 17,3 og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne gud, og ham som du har sendt, jesus kristus. ordet «kjenne», ginosko på gresk, utrykker noe annet enn hodekunnskap. det uttrykker ikke «å kjenne til». derimot uttrykker det et tett og nært vennskap. det samme ordet blir brukt av maria, når hun har fått besøk av en engel og fått beskjed om at hun er gravid: hvordan skal dette kunne skjer når jeg ikke har vært sammen med noen mann? luk 1,34 derfor ber vi først og fremst for vår egen skyld, for at vi skal ha fellesskap med jesus. og dette fellesskapet forvandler oss. blir gud påvirket av bønn? det er et spørsmål som krever et presist svar. kan gud forandres? nei. gud er i går og i dag den samme, ja til evig tid. forandres guds vilje? nei. guds evige hensikt står fast. derfor vil ikke bønn forandre guds vilje. derfor er det lett å konkludere med å si nei; bønn påvirker ikke gud. men hvorfor skal vi da be? jo, fordi vi flere ganger i bibelen og i historien ser at guds handlinger forandres av bønn. så derfor er svaret ja. bønn påvirker gud. mine bønner påvirker ikke guds hensikt, men det påvirker guds handlinger. med andre ord; mine bønner gir gud tillatelse og mulighet til å gjøre det han allerede har til hensikt å gjøre. bønn eller forbønn? og det leder oss til det jeg skal snakke mest om i dag. nemlig forbønn. fordi bønn forvandler meg til å bli mer lik jesus, gjør dette at jeg vil be mer og mer etter det som er på jesu hjerte, etter hvert som jeg preges av hans hensikt. vi har en språklig utfordring på norsk når vi snakker om forbønn og bønn. dette er nemlig to ulike ting, selv om bønn og forbønn på norsk er mer eller mindre samme ord. på engelsk heter det intersession og p rayer . på rumensk sier vi mijlocire og rugaciune og slik er det på mange språk i verden. dersom bønn og forbønn hadde vært to helt forskjellige ord, så ville vi lettere har forstått at bønn og forbønn ikke er synonymer. mens vi ber for vår egen del, går vi i forbønn for andres del. hva er forbønn? for å besvare spørsmålet, vil jeg bruke prestetjenesten i det gamle testamentet som eksempel. prestene i det gamle testamentet hadde i hovedsak to oppgaver: de skulle gå inn i templet og stille seg med ansiktet mot gud og med ryggen mot folket. der skulle han ofre på vegne av folket og der skulle han be for folket. slik talte han til gud på vegne av folket. utenfor templet skulle han stå med ryggen til gud, med ansiktet mot folket, og snakke til folket på vegne av gud. prestetjenesten i det nye testamentet ligner litt på prestetjenesten i det gamle testamentet. men det er noen forskjeller: for det første, så er vi alle prester. det betyr at vi alle kan gå inn i guds nærvær. du trenger ikke være prest for å gjøre det. for det andre, så trenger vi ikke ofre for våre synder, siden jesus gjorde seg selv til et endelig offer – en gang for alle. men noen ting er likt: vi skal fremdeles stå med ansiktet vendt mot gud og tale til gud på vegne av andre. et profetisk ord fra esekiel forklarer hva forbønn er: jeg har lett blant dem etter en mann som kan bygge opp igjen muren og stille seg i murrevnene for landet så det ikke blir ødelagt. men jeg har ikke funnet noen. es 22,30 Å stille seg i murrevnen er et bilde på forbederen. i andre norske bibler blir murrevnen oversatt med «gapet». Å være en forbeder er å stå i dette gapet. det er en metafor for en by og bymuren, som har en sprekk. gjennom en slik sprekk kunne byen bli angrepet av fiendtlige styrker. forbederen rolle er å stå i gapet – eller mursprekken – og verne byen mot fienden. forbønn begynner med bønn, hvor livene våre begynner å banke mer og mer i takt med guds hensikt og vilje. det leder oss til forbønn, hvor vi vender oss til gud og taler til gud på vegne av en person, på vegne av en by, et land, et folk eller en situasjon; og vi sier til gud: «gud! gjør noe!» og så lenge det vi ber om, er i guds hensikt, så vil gud handle. jeg har opplevd flere ganger å få tro for å be for noe. det kan være menneskers frelse. eller det kan være guds inngripen i en spesifikk situasjon. når vi ber, kan vi tro at gud alltid vil handle. det er noe han har lovet. derfor skal vi få lov til å be gud om å intervenere. når vi får nåde til å be på denne måten, handler det nemlig om tro. Å snakke om tro og bønn, er alltid litt skummelt, fordi vi tenker at tro er noe vi selv må produsere. men tro er alltid en gave, noe gud gir oss. troen kan ikke produseres av et menneske. da blir det bare ønsketenkning. en krampaktig handling. da blir troen lett avgudsdyrkelse, hvor vi setter vår lit til vår egenproduserte, krampaktig tro. sann tro er alltid gudgitt. men hva når gud ikke svarer? noen ganger har det ikke skjedd slik jeg har trodd og bedt. jeg har hatt tro. jeg har bedt. og jeg har handlet. men det skjedde ikke. hvorfor? jeg vet ikke. og her kommer vi tilbake til dagens tekst i matt 7. vår tro er ikke en blind tro. en blind tro er farlig. en blind tro får oss til underkaste oss en høyere makt, uten å vurdere dens etiske og moralske karakter. slik kunne millioner av mennesker underkaste seg hitler. det var en blind tro, en tro uten etisk vurdering. det motsatte av blind tro er å først vurdere autoritetens moralske og etiske kvalitet. når vi anerkjenner jesus som herre, gjør vi dette fordi vi først har vurdert hans etikk og moral. og det er nettopp dette mat 7 forteller oss: eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! gud kaller seg far. han er en god far. og han er en god far som ønsker å gi sine barn gode gaver. denne godheten kan vi stole på. fordi gud er god, kan vi kalle ham herre. dette gjør at vår tro ikke er en blind tro. jeg kan med tillitt til gud be han være herre er i mitt liv. og fordi han er den han er, en god far, kan jeg stille meg foran gud, løfte opp bibelen og peke på det som står, og si til ham: «se hva du har lovet! gud! kom og gjør noe!» dette er ikke å befale gud, det er å minne gud på hvem han er, samtidig som jeg minner meg selv på hvem han er. men forutsetningen for dette er at jeg først må ha fått tro for at dette er i henhold til hans vilje. likevel skjer det ikke alltid som jeg ber. og jeg vet ikke hvorfor. men jeg vet at jeg likevel kan stole på gud, fordi han er god. skrevet i bibel , menighet , teologi | merket be så skal du få , bønn , ginosko , matt 7 , stå i gapet | skriv en kommentar et overaskende comeback? publisert 4. mai 2018 av andreas svar jeff fountain, tidligere leder for ungdom i oppdrag europa, skriver denne uken følgende om det han kaller for “et overaskende comeback”: two swallows don’t make a summer, says a dutch proverb. yet two recent dutch books do perhaps signal a significant climate change concerning christianity in europe. one is written by the publisher of the successful spirituality magazine happinez . as mentioned in an earlier weeklyword , inez van ooord argues in her book rebible that ‘we have cuddled buddhas and trees for too long and that now it is time to rediscover our christian roots’. for our true identity needs to be found in our roots, says van oord. which doesn’t mean returning to the stultifying legalism of yesterday’s church, she argues, but rather drawing fresh inspiration from the ancient wells of scripture. that this new sound comes from a leading spokesperson for the new age movement is surprising enough. but a second and more broad-ranging book published just this month comes from the pen of a former editor of a national left-wing newspaper who now believes dutch society threw out the baby with the bathwater some four or five decades ago. in her book ongelofelijk (unbelievable) , yvonne zonderop describes her sense of liberation as a young woman after leaving the catholic church in disgust, along with other members of her family – and her generation. during the sixties and seventies, faith disappeared behind the front door, she writes. secular became the norm. freedom, individualism and autonomy became the celebrated values. robbed yet, zonderop now realises, this personal liberation has had great social consequences. something important has been lost. her generation has raised a whole new generation without christian roots, which for centuries had nurtured and formed western culture and morality. a common foundation for society has been eroded. who knows what the exodus meant? she asks. who can explain the biblical scenarios rembrandt painted? and who realises that without christianity we most probably would not have a democratic constitutional state? after decades, zonderop has come to see that her generation had robbed themselves of the cultural context in which they had grown up. yet now it is becoming obvious that the alternatives to religion for offering meaning and values are few and far between. millions of dutch people continue to waver between faith and unbelief. in politics, the christian heritage keeps resurfacing, she observes, because it is the source of our culture, democracy and ethics. she quotes a doctoral candidate from the university of amsterdam who researched individualisation as the motto for dutch education after world war two. observing that babyboomers valued individuality, he concluded: ‘but, woe to you if you did not wear jeans or did not criticise religion!’ which recalls for zonderop the comic scene from monty python’s life of brian in which the messiah figure tells his crowd of followers that they are all individualists, they are all different; to which the crowd responds by chanting in unison: ‘yes, we’re all different!’ then one lone voice pipes up: ‘i’m not.’ pioneers zonderop now views the ideal of individual freedom as having held dutch society in a strong grip, of which the collective departure from the church is just one example. but freedom has now become a devil’s dilemma: when you make a mistake, you’re on your own. today’s youth, she argues, seek the support circle of friends to fall back on. social capital is more important to them than individual freedom. religion can become a source of meaning for them again. the loss of togetherness is more broadly felt in society these days, writes zonderop. people miss the social cohesion formerly offered by trade unions and churches. they miss the ‘vertical dimension’, where someone higher than you is looking after your welfare, whether that be a group leader or god. the book’s subtitle, about the surprising comeback of religion , refers to the closing chapters which describe a number of new expressions of church in the netherlands and particularly amsterdam today. a wave of pioneers is appearing, both within and outside the church, confirming rumours of the death of christianity as having been greatly exaggerated. zonderop ends her book with a surprising citation from a muslim german-iranian art critic connecting the loss of the spiritual dimension with the rise of populism. in his intriguing book, wonder beyond belief: on christianity , navid kermani observes: it is completely understandable that many europeans are afraid for islam and seek security in the familiar. if you no longer know your own culture, you can’t be open to other cultures. it is a great shortcoming if you don’t know what pentecost is. german literature of the 19th century can’t be understood if you don’t see the christian allusions. many writers of that time were ministers sons. the while german literature and music are saturated with biblical references. if we don’t know that legacy, we don’t know ourselves. and then we become susceptible for racism, xenophobia and nationalism. du kan abonnoere på jeff fountains artikler ved å klikke på denne linken: skrevet i historie , samfunn , teologi | merket europa , jeff fountain , ungdom i oppdrag | skriv en kommentar hva har jødefolket med misjon å gjøre? publisert 30. april 2018 av andreas svar jeg jobber i ungdom i oppdrag fordi jeg har misjonskall. målet med misjon er at alle folkeslag skal være representert foran guds trone, hvor de tilber jesus på sitt eget språk og med sine egne kulturelle uttrykk. foto: chabad.org hva har jødefolket med misjon å gjøre? mye. for å forstå dette, må vi gå til historien om da gud kalte abraham. abraham ble utvalgt fordi gud ønsket å bruke ham til å gjøre sitt navn kjent blant alle folkeslag. dette kommer frem i konklusjonen av guds kallelse av abraham; «i deg skal alle slekter på jorden velsignes» . (1 mos 12,3). gud gjentar sine løfter til abraham flere ganger, men også til hans sønn isak og hans barnebarn jakob. guds ønske om å velsigne alle jordens folkeslag går som en rød tråd gjennom hele det gamle testamente. vi ser det for eksempel i salmenes bok : «fortell blant folkeslag om hans herlighet, blant alle folk om hans under!» (salm 96,3). vi ser det i kong salomos innvielsesbønn for templet i jerusalem : «det kan også hende at fremmede … kommer og ber, … da må du høre dem fra himmelen der du troner, og gjøre alt det de roper til deg om! slik skal alle folk på jorden lære ditt navn å kjenne … » (2 krøn 6,32-33). vi ser det som et resultat av daniels virke i babylon , hvor kong dareios proklamerer: «hermed gir jeg påbud om at overalt i mitt kongerike … skal folket frykte og skjelve for daniels gud. for han er den levende gud, han blir til evig tid.» (dan 6,27). vi ser det gjennom profeten jona , som forkynner for menneskene i ninive, og at gud holder sin dom tilbake og frelser menneskene, etter at de har omvendt seg. målet med guds pakt med abraham var altså frelse for alle mennesker. med denne pakten fulgte det med mange løfter til jødefolket. vi tror ikke disse løftene er opphevet. de gjelder fremdeles, både «for jøde og greker», og ble oppfylt i jesu frelsesverk, noe jesus selv bekrefter: «…for frelsen kommer fra jødene» (joh 4,22). i opprettelsen av sin pakt med abraham, ber gud patriarken om å telle stjernene. det skulle vise seg å være en umulig oppgave, da stjernene er så mange at de ikke kan telles. så mange skal abrahams etterkommere bli, sier gud. hebreerbrevets forfatter sier at abraham døde uten å se dette løftet bli oppfylt (hebr 11,13). men bibelen forteller at løftet skal oppfylles! evangelisten johannes får et syn av dette, da han satt som fange på øya patmos: «deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. de sto foran troen og lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene.» (joh Åp 7,9). kanskje prøvde abraham å telle stjernene? kanskje prøvde johannes å telle menneskene han så? også han måtte gi opp. istedenfor sier den aldrende johannes at menneskeskaren er så stor at de umulig kan telles. men han ser at alle folkeslag er representert. johannes’ syn er oppfyllelsen av misjonsbefalingen. men det er også noe mer; det er oppfyllelsen av pakten gud etablerte med abraham og jødefolket. slik henger guds løfter til jødefolket sammen med misjon. Å snakke om misjon uten å forstå guds løfter til abraham og jødefolket, er som å kjøre bil uten hjul. for løftene, som ikke kan svikte, de står evig fast. skrevet i bibel , menighet , misjon , teologi | merket abraham , daniel , israel , jerusalem , jona , jøder , misjon , salmenes bok , salomo | skriv en kommentar 30 dagers bønn for muslimer publisert 27. april 2018 av andreas svar i ap ril 1992 møttes ungdom i oppdrags internasjonale ledere i midtøsten. det ble startskuddet for en av vår tids største globale bønnekampanjer. det første bønne-hefte som ble utgitt i 1993. under samlingen opplevde de at gud minnet dem om å kalle så mange kristne som mulig til å se muslimene gjennom guds øyne og be for den muslimske verden. det ble startskuddet for bønnekampanjen “30 dagers bønn for verdens muslimer”. siden 1993 har kampanjen gått, hvert eneste år, gjennom muslimenes fastemåned ramadan, hvor flere millioner mennesker har være med å be. “30 dagers bønn for verdens muslimer” utgir hvert år et bønnehefte, hvor en kan få hjelp til å be for muslimer, hver dag, gjennom ramadan – muslimenes fastemåned. når vi som kristne hører om ramadan i media, eller ser hvordan våre muslimske venner faster, så minner det oss på å be for muslimene. 16. mai går startskuddet for årets bønneaksjon. heftet som skal brukes i år, er nå gått i trykken og du kan bestille det på www.30dagersbonn.no der kan du også laste det ned digitalt som en pdf. som kristne er vi kalt til å be for menneskene rundt oss. jeg vil anbefale så mange som mulig å bli med på årets aksjon. du kan bruke heftet alene, i din bibelgruppe eller i din menighet. skrevet i menighet , misjon , samfunn , ungdom i oppdrag | merket 30 dagers bønn for verdens muslimer , bønn , bønn for muslimer , islam | skriv en kommentar kommer vekkelsen? publisert 25. april 2018 av andreas 2 norge trenger vekkelse. hvorfor? det enkle svaret er at gud vil at alle mennesker skal bli kjent med ham og lære sannheten å kjenne. siden hauge-vekkelsen startet i 1796, har ulike vekkelser berørt byer og tettsteder i hele landet. men i løpet av de siste tiårene har dette skjedd sjeldnere og sjeldnere. det er mange i norge som tror det vil komme en ny vekkelse i landet vårt. men når skjer det? mange har bedt om vekkelse og ventet, og så har de bedt litt mer og ventet litt mer. jeg vet ikke når det vil skje, men de som har studert vekkelseshistorie, sier at det i forkant av større vekkelser, ofte har vært mennesker som over tid har bedt om at gud skal komme. når jeg besøker ulike steder i norge, ser jeg det er mange som ber om nettopp vekkelse. ja, det virker som at disse bønnemøtene tiltar i styrke og omfang. samtidig, i løpet av de siste årene, har jeg snakket med flere mennesker fra andre land, som har sett bilder og hatt drømmer om at gud ønsker å berøre landet vårt med vekkelse. flesteparten av disse har på forhånd ikke hatt noe forhold til norge – drømmene og bildene har kommet overraskende – men det har ført til at de ber regelmessig om vekkelse for landet vårt. i samarbeid med nasjonalt bønneråd, arrangerte ungdom i oppdrag nylig en nasjonal bønnekonferanse på grimerud. det kom hele 550 deltagere for å be for land og folk – og det uten et stort markedsføringsbudsjett. vi måtte stenge registeringen flere uker før konferansen begynte, det var rett og slett fullt. oppslutningen forteller at det finnes en lengsel blant mange i norge om at gud igjen må besøke landet vårt med vekkelse. vi ber om vekkelse. samtidig må også evangeliet formidles. hillsong norge forteller at de hver eneste søndag, på hver eneste gudstjeneste, gir følgende invitasjon: «er du her i kveld, som ønsker å ta imot jesus for aller første gang eller som ønsker å komme tilbake til hjerteslaget i relasjonen med gud, kan du få rekke opp hånden din.» hos hillsong responderte mennesker 865 ganger på denne invitasjonen i 2017. uio-team forteller samme historier fra flere steder i norge; nemlig at når evangeliet blir formidlet og det deretter blir gitt en innbydelse om å begynne å tro på jesus, så blir mennesker frelst. jeg vet ikke når vekkelsen kommer. men vi lengter etter at gud, som allerede er hos oss, skal manifestere sitt nærvær blant oss. slik kan flere kan se hvem jesus er. mange i norge ber samstemt om at dette skal skje. samtidig erfarer vi at der evangeliet fortelles til mennesker som ikke tror, og det blir gitt mulighet til å tro på ham, så er det mange som begynner å følge jesus. skrevet i menighet | merket hans nielsen hauge , hillsong , ungdom i oppdrag , vekkelse | 2 svar nedgang i antall norske misjonærer publisert 30. januar 2018 av andreas svar for en nerd som meg, er det alltid et høydepunkt når norme og digni legger sin årlige statistikk over norske misjonsorganisasjoners arbeid. folkebevegelse: Årets rapport forteller om et brennende engasjement, stor bredde og at norsk misjon er en levende folkebevegelse! medlemsorganiasjonene i norme og digni omsetter for nesten syv milliarder kroner i året, har over 9200 ansatte og samler årlig inn 1,5 milliarder kroner, mens 300 000 og 350 000 personer er aktive i organisasjonenes arbeid. ikke mange bevegelser i norge kan vise til samme omfang. massivt: når vi tenker på alle enkeltpersoner som blir berørt gjennom arbeidet som drives, både i norge og utlandet, er dette massivt. alvor: likevel er det et aspekt i rapporten som gnager i meg. dette gjelder antall norske misjonærer til andre land. den sier at det i 2016 var 529 utsendte misjonærer fra norge, en nedgang både i forhold til 2015 og 2014. Årets nedgang er isolert sett ikke alvorlig. i 2013 skrev jeg følgende om samme tema. forklaringer til nedgang: dersom man sammenligner dagens antall misjonærer fra norge med antallet i 1990, er nedgangen likevel ganske betydelig, kanskje så mange som 300 misjonærer. forklaringene til nedgangen er både gode og mange, hvor hovedårsaken er at misjonærrollen har endret seg og at misjonærer nå i større grad enn før jobber i partnerskap med lokale kirker. dette er en riktig analyse. gnagende følelse: likevel sitter jeg med en gnagende følelse. er strategiske årsaker den egentlige grunnen til nedgangen? eller finnes det dypereliggende forklaringer? er den reelle årsaken til nedgangen i antall norske misjonærer egentlig et uttrykk for den åndelige situasjonen landet vårt befinner seg i? en større krise: og er det et uttrykk for en enda større krise at vi forklarer årsaken til misjonærnedgangen med strategi, istedenfor at vi roper til gud om hjelp? mitt perspektiv er at så lenge det finnes tusenvis av folkegrupper i verden uten et kristent vitnesbyrd kan vi ikke slå oss til ro med at antall norske misjonærer går ned! skrevet i menighet , misjon | merket antall norske misjonærer , digni , misjon , misjonsengasjement , norme , norsk misjon , norske misjonærer , ungom i oppdrag | skriv en kommentar dialog og misjon publisert 25. januar 2018 av andreas svar «Å fremstille evangelisering og dialog som motsetninger, vitner om et utdatert syn på misjon», skrev generalsekretær i mellomkirkelig råd, berit hagen agøy, i dagen 18. januar . generalsekretæren har helt rett. i misjonsdialogens vesen finnes en erkjennelse av at «vi» kan lære fra «de andre», og at «vi» faktisk trenger «de andre», siden «de andre» kan hjelpe «oss» til å se ulike perspektiver. den sørafrikanske professoren i misjonsvitenskap, david bosch (1929 – 1992), kaller dette for «bold humility». vi hører i dag for eksempel om muslimske teologer som heller vil ha dialog med kristne («fordi de har en sterk tro» og fordi «de vet hva de tror på»), enn med sekulære mennesker. i møte med muslimer bør derfor bosch’ «bold humility» være sentralt for kristne som vil kommunisere sin tro på jesus. teologiprofessor paul knitter ved union theological seminary i new york, er kjent for sin religionspluralisme. hans relativitetsforståelse handler enkelt sagt om at alle religioner går opp mot den samme fjelltopp, bare at vi klatrer opp ulike stier, sider og veier. en slik tenkning har til tider ligget til grunn for religionsdialog. på denne måten har man avvist jesu eksklusivitet, og forståelse blir selve målet med dialog på tvers av religioner. et slikt mål for misjonsdialog vil jeg avvise, da den annullerer den bibelske sannheten om jesus som eneste vei til gud. men når vi bruker dialog som middel i misjonsarbeidet, hva da med spørsmålet om konvertering? før vi berører dette emnet, la meg først ta en omvei, og si noe om identitet. identitet har ofte vært definert som en «tretvinnet tråd», bestående av nasjonalitet, etnisitet og religion. dette har bundet sammen både vår individuelle identitet, men også vår identitet som gruppe. på grunn av globalisering og migrasjon går denne «tråden» mer og mer i oppløsning, hvor flere europeere i dag nok er mer usikker på sin egen identitet enn for noen få tiår siden. ett av de store missiologiske spørsmålet i dag handler dypest sett om identitet. for eksempel; hva betyr begrepet «kristen»? hva betyr det i norge, og hva betyr det i midtøsten? særlig 22. juli forsterket denne uklarheten, hvor «kulturell kristen» ble formidlet som synonymt med en stammetenkning som ikke er forenelig med en bibelsk tanke. spørsmålet om identitet leder så videre til spørsmålet om konvertering: må noen ikle seg den «kristne, europeiske kultur» – og dermed identitet – for å bli en jesu etterfølger? hvis svaret på dette er nei, hva mener vi da med konvertering? istedenfor at misjon bare handler om å vinne enkeltpersoner, som deretter trekkes ut av sin kulturelle kontekst og familie for så å ikles en ny sosiokulturell identitet, er samfunnsforvandling et viktig mål med misjon. med en slik forståelse kan enkeltpersoner bli kjent med jesus og leve liv hvor de «lærer å holde alt han har befalt», innenfor de sosiokulturelle rammer som allerede eksisterer. dermed blir målet at hele kommuniteter kan møte jesus, ikke bare individer. og selv om bare enkeltindivider innenfor en gruppe velger å følge kristus, tenker vi at dialog kan gjøre at kommuniteten møter de nye jesustroende menneskene med større grad av aksept, istedenfor utstøting og i verste fall drap. slik kan dialog skape plattformer for at nye disipler også være «lys og salt» i sin opprinnelige kulturelle kontekst. misjonsdialog handler også om menneskeverdet. bibelen formidler tydelig at gud har skapt alle mennesker med ukrenkelig og umålelig verdi, og det er en del av vårt kristne ansvar å møte alle mennesker med respekt. i «bold humility» ligger erkjennelsen av at vi har noe å lære fra mennesker med en annen tro. dette betyr ikke at vi tror alle veier fører til rom, men vi har erfart at vi i denne samtalen respektfullt kan formidle jesus som eneste vei til gud uten at vi degraderer mennesker til objekter. på trykk i dagen, 25. januar 2018 skrevet i ukategorisert | skriv en kommentar innleggsnavigasjon ← eldre innlegg søk arkiv juni 2018 mai 2018 april 2018 januar 2018 november 2017 september 2017 april 2017 mars 2017 februar 2017 januar 2017 november 2016 september 2016 juli 2016 juni 2016 mai 2016 april 2016 mars 2016 februar 2016 desember 2015 november 2015 oktober 2015 september 2015 juni 2015 april 2015 mars 2015 januar 2015 desember 2014 november 2014 oktober 2014 september 2014 august 2014 juli 2014 juni 2014 mars 2014 februar 2014 januar 2014 desember 2013 oktober 2013 september 2013 august 2013 juni 2013 mai 2013 april 2013 mars 2013 februar 2013 januar 2013 desember 2012 oktober 2012 september 2012 juli 2012 juni 2012 mai 2012 april 2012 mars 2012 februar 2012 januar 2012 desember 2011 november 2011 oktober 2011 september 2011 kategorier bibel bokomtale bøker historie ledelse menighet misjon samfunn sitat teologi ukategorisert ungdom i oppdrag utviklingsarbeid stikkord alv magnus antall norske misjonærer avkristning bibel bibelen bibeloversettelse bønn dagen dts evangelisering fjerde misjonsbølge forfølgelse grimerud gud gudsbilde hans nielsen hauge hudson taylor islam jeff fountain jesus kall kultur misjon misjonsbefalingen misjonsengasjement misjonskall misjonsteologi muslimmisjon nlm norme norske misjonærer paulus prokla media romania syria teologi uio2020 ungdom i oppdrag ungdom i oppdrag europa unådde folkeslag vekkelse vårt land william carey wycliffe ywam siste kommentarer harga timbangan digital til om katolikker og protestanter andreas til kommer vekkelsen? asbjørn boyesen til kommer vekkelsen? andreas til hellig uro andreas til begynnelsen på slutten? stikkord alv magnus antall norske misjonærer avkristning bibel bibelen bibeloversettelse bønn dagen dts evangelisering fjerde misjonsbølge forfølgelse grimerud gud gudsbilde hans nielsen hauge hudson taylor islam jeff fountain jesus kall kultur misjon misjonsbefalingen misjonsengasjement misjonskall misjonsteologi muslimmisjon nlm norme norske misjonærer paulus prokla media romania syria teologi uio2020 ungdom i oppdrag ungdom i oppdrag europa unådde folkeslag vekkelse vårt land william carey wycliffe ywam stolt drevet av wordpress

URL analysis for andreasnordli.no


http://andreasnordli.no/
http://andreasnordli.no/category/ukategorisert/
http://andreasnordli.no/tag/abraham/
http://andreasnordli.no/tag/bibeloversettelse/
http://andreasnordli.no/tag/bibelselskapet/
http://andreasnordli.no/2015/03/
http://andreasnordli.no/2012/07/
http://andreasnordli.no/2012/03/
http://andreasnordli.no/tag/romania/
http://andreasnordli.no/2014/07/
http://andreasnordli.no/2013/09/
http://andreasnordli.no/2018/05/15/send-more-money/#respond
http://andreasnordli.no/2018/05/31/misjon-i-forandring/#respond
http://andreasnordli.no/category/utviklingsarbeid/
http://andreasnordli.no/tag/misjonsbefalingen/

Whois Information


Whois is a protocol that is access to registering information. You can reach when the website was registered, when it will be expire, what is contact details of the site with the following informations. In a nutshell, it includes these informations;

% By looking up information in the domain registration directory
% service, you confirm that you accept the terms and conditions of the
% service:
% https://www.norid.no/en/domeneoppslag/vilkar/
%
% UNINETT Norid AS holds the copyright to the lookup service, content,
% layout and the underlying collections of information used in the
% service (cf. the Act on Intellectual Property of May 2, 1961, No.
% 2). Any commercial % use of information from the service, including
% targeted marketing, is prohibited. Using information from the domain
% registration directory service in % violation of the terms and
% conditions may result in legal prosecution.
%
% The whois service at port 43 is intended to contribute to resolving
% technical problems where individual domains threaten the
% functionality, security and stability of other domains or the
% internet as an infrastructure. It does not give any information
% about who the holder of a domain is. To find information about a
% domain holder, please visit our website:
% https://www.norid.no/en/domeneoppslag/

Domain Information

NORID Handle...............: AND1481D-NORID
Domain Name................: andreasnordli.no
Registrar Handle...........: REG609-NORID
Tech-c Handle..............: AN2686P-NORID
Name Server Handle.........: NSYW3H-NORID
Name Server Handle.........: NSYW4H-NORID

Additional information:
Created: 2011-08-26
Last updated: 2018-07-27


SERVERS

  SERVER no.whois-servers.net

  ARGS andreasnordli.no

  PORT 43

  TYPE domain

DOMAIN

  NAME andreasnordli.no

NSERVER

  NS2.YWAM.NO 89.221.243.115

  NS1.YWAM.NO 89.221.243.74

  REGISTERED yes

Go to top

Mistakes


The following list shows you to spelling mistakes possible of the internet users for the website searched .

  • www.uandreasnordli.com
  • www.7andreasnordli.com
  • www.handreasnordli.com
  • www.kandreasnordli.com
  • www.jandreasnordli.com
  • www.iandreasnordli.com
  • www.8andreasnordli.com
  • www.yandreasnordli.com
  • www.andreasnordliebc.com
  • www.andreasnordliebc.com
  • www.andreasnordli3bc.com
  • www.andreasnordliwbc.com
  • www.andreasnordlisbc.com
  • www.andreasnordli#bc.com
  • www.andreasnordlidbc.com
  • www.andreasnordlifbc.com
  • www.andreasnordli&bc.com
  • www.andreasnordlirbc.com
  • www.urlw4ebc.com
  • www.andreasnordli4bc.com
  • www.andreasnordlic.com
  • www.andreasnordlibc.com
  • www.andreasnordlivc.com
  • www.andreasnordlivbc.com
  • www.andreasnordlivc.com
  • www.andreasnordli c.com
  • www.andreasnordli bc.com
  • www.andreasnordli c.com
  • www.andreasnordligc.com
  • www.andreasnordligbc.com
  • www.andreasnordligc.com
  • www.andreasnordlijc.com
  • www.andreasnordlijbc.com
  • www.andreasnordlijc.com
  • www.andreasnordlinc.com
  • www.andreasnordlinbc.com
  • www.andreasnordlinc.com
  • www.andreasnordlihc.com
  • www.andreasnordlihbc.com
  • www.andreasnordlihc.com
  • www.andreasnordli.com
  • www.andreasnordlic.com
  • www.andreasnordlix.com
  • www.andreasnordlixc.com
  • www.andreasnordlix.com
  • www.andreasnordlif.com
  • www.andreasnordlifc.com
  • www.andreasnordlif.com
  • www.andreasnordliv.com
  • www.andreasnordlivc.com
  • www.andreasnordliv.com
  • www.andreasnordlid.com
  • www.andreasnordlidc.com
  • www.andreasnordlid.com
  • www.andreasnordlicb.com
  • www.andreasnordlicom
  • www.andreasnordli..com
  • www.andreasnordli/com
  • www.andreasnordli/.com
  • www.andreasnordli./com
  • www.andreasnordlincom
  • www.andreasnordlin.com
  • www.andreasnordli.ncom
  • www.andreasnordli;com
  • www.andreasnordli;.com
  • www.andreasnordli.;com
  • www.andreasnordlilcom
  • www.andreasnordlil.com
  • www.andreasnordli.lcom
  • www.andreasnordli com
  • www.andreasnordli .com
  • www.andreasnordli. com
  • www.andreasnordli,com
  • www.andreasnordli,.com
  • www.andreasnordli.,com
  • www.andreasnordlimcom
  • www.andreasnordlim.com
  • www.andreasnordli.mcom
  • www.andreasnordli.ccom
  • www.andreasnordli.om
  • www.andreasnordli.ccom
  • www.andreasnordli.xom
  • www.andreasnordli.xcom
  • www.andreasnordli.cxom
  • www.andreasnordli.fom
  • www.andreasnordli.fcom
  • www.andreasnordli.cfom
  • www.andreasnordli.vom
  • www.andreasnordli.vcom
  • www.andreasnordli.cvom
  • www.andreasnordli.dom
  • www.andreasnordli.dcom
  • www.andreasnordli.cdom
  • www.andreasnordlic.om
  • www.andreasnordli.cm
  • www.andreasnordli.coom
  • www.andreasnordli.cpm
  • www.andreasnordli.cpom
  • www.andreasnordli.copm
  • www.andreasnordli.cim
  • www.andreasnordli.ciom
  • www.andreasnordli.coim
  • www.andreasnordli.ckm
  • www.andreasnordli.ckom
  • www.andreasnordli.cokm
  • www.andreasnordli.clm
  • www.andreasnordli.clom
  • www.andreasnordli.colm
  • www.andreasnordli.c0m
  • www.andreasnordli.c0om
  • www.andreasnordli.co0m
  • www.andreasnordli.c:m
  • www.andreasnordli.c:om
  • www.andreasnordli.co:m
  • www.andreasnordli.c9m
  • www.andreasnordli.c9om
  • www.andreasnordli.co9m
  • www.andreasnordli.ocm
  • www.andreasnordli.co
  • andreasnordli.nom
  • www.andreasnordli.con
  • www.andreasnordli.conm
  • andreasnordli.non
  • www.andreasnordli.col
  • www.andreasnordli.colm
  • andreasnordli.nol
  • www.andreasnordli.co
  • www.andreasnordli.co m
  • andreasnordli.no
  • www.andreasnordli.cok
  • www.andreasnordli.cokm
  • andreasnordli.nok
  • www.andreasnordli.co,
  • www.andreasnordli.co,m
  • andreasnordli.no,
  • www.andreasnordli.coj
  • www.andreasnordli.cojm
  • andreasnordli.noj
  • www.andreasnordli.cmo
Show All Mistakes Hide All Mistakes